Frp ønsker aktiv dødshjelp velkommen. Det er beklagelig at man ikke tydeligere ser de etiske problemstillingene med dette. Det virker som det er et kjennetegn ved dagens samfunn at kortsiktig sympati med ei gruppe fører til overgripende, langsiktig endring av etikk og lovverk uten særlig tanke på konsekvensene. Selvsagt fins det mange mennesker som har store smerter og vil dø, men å lage lover som legalt tillater dette fører til store etiske dilemma og sideeffekter. Hvem har rett til å sette seg over liv og død?
Jeg håper og tror det ikke blir flertall for dette i Norge!
Oppdatering:
Hva en person gjør selv er hans egen sak. Hva norges lover skal tillate og bistå med er noe helt annet og er alles sak. Det er bare å tenke over dette selv så ser de fleste sikkert en hel del etiske problemstillinger…bla.:
1: Et valg om assistert død er irreversibelt
2: Hva er for smertefullt til å leve med? Fysiske smerter? eller psykiske smerter også? Hvem definerer grensene? Individet?
3: Individer som allerede er svake vil kjenne et unødvendig press om å godta assistert selvdrap for å ikke være til byrde eller at man føler omgivelsene rett og slett forventer det.
4: Hva en person mener og ønsker i sitt svarteste øyeblikk er ikke alltid preget av dyp overbevisning…mange bevis på folk som er glade for at de ikke gjorde ting de tenkte på i slike situasjoner.
5: Grensene og definisjonene på når aktiv dødshjelp skal utføres vil bli tøyd. Vi introduserer mange nye dilemma.
Samtidig så forstår jeg en persons fortvilelse som opplever smerten så sterk at det ikke ønsker leve. Det er lett å føle sympati med disse. Tross livets mørkeste fasetter kan vi ikke lage en lov der samfunnet skal hjelpe mennesker med å ta sitt eget liv. Det er ikke samfunnet rolle å gi folk en verdig død men et mest mulig verdig liv.
Javisst finnes det en bråte med etiske problemstillinger å ta hensyn til. Svært vanskelige sådan.
Du peker på noen selv, men som prinsipp synes jeg alikevel at aktiv dødshjelp er tilrådelig i helt gitte situasjoner.
Eksempelvis der smertelindring ikke lenger hjelper, og der den neste dosen ville gi “utilsiktet” aktiv dødshjelp.
Og tro meg. Det finnes allerede leger, sykepleiere osv som nok har ønsket å kunne gi en slik hjelp, og kanskje attpåtil har nettopp gitt denne neste økte smertelindringen med “utilsiktet” dødlig utfall.
Det er ikke personer i tannlegestolen som ytrer ønske om å dø der og da fordi rotfyllingen gjør vondt det er snakk om. Mennesker hvis smerter går over, og hvor det finnes håp om bedring.
Men bør de etiske utfordringene holde igjen debatten om aktiv dødshjelp? Nei.
Lovutredningen, forskrifter og utfordringene der er i grunn en annen skål.
Det er prinsippet om at det i ytterste konsekvens KAN gis denne typen hjelp som er viktig.
Mulig du er i mot.. men veldig mange er for.. dette ble stemt frem av vg’s lesere i dag… ganske klart hva folk mener om dette temaet.!
Er du for eller mot aktiv dødshjelp?
1. For 71.89%
2. Mot 28.10%
hilsen frp velger.
heldigvis bestemmes ikke etikk gjennom VGs meningsmålinger
Helt enig, jeg har selv vært vitne til det udugelige helsevesenet vi har i Norge. Som disse naive sosialistene tror er verdens beste. Min farfar ble innlagt for en vanlig operasjon, men etter å tatt blodprøve etter blodprøve, skjønner rikshospitalet at han har kreft. De 2 siste ukene av sitt liv, har han store smerter og kjenner ikke igjen sin egen familie.
Vi er ikke i tvil, selv etter mange år, at det beste for alle partner, er at han etter å fått en cellegift, med dårligere virking, villle hatt bedre av å få aktiv dødshjelp enn å lide og ikke huske sin egen familie.
Nå må dere paranoide sosilister, slutte å drive med konspirasjons teorier.
Dette handler om at mennesker når de blir myndige, skal kunne registrere seg selv, for om de vil ha aktiv dødshjelp hvis de senere i livet skal få en alvorlig sykdom, som eks kreft, der behandling ikke gir resultater men bare blir værre. Skal kunne få sin siste sprøyte. Personlig er jeg ikke i tvil, jeg vil heller dø enn å lide 2 ekstra uker + at jeg vil kunne ta et verdig farvel med mine barn og barnebarn, noe jeg ikke fikk med min farfar, fordi han var så grønnsak at jeg ikke kjente oss igjen.
Å kople ifra en respirator skjer sikkert daglig i norsk helsevesen. En person kan ikke tvinges til å ta medisiner. Men vil han ha hjelp så skal han få det. Døden handler mange ganger om å la naturen gå sin gang – men det er ikke dette vi snakker om her. Å aktivt ta livet av en person er noe helt annet og en slik rettighet vil, som sagt, bidra til mange dilemma.
“Hvem har rett til å sette seg over liv og død?” spør du. Svaret gir seg selv egentlig. Den som lever i et uholdbart liv og ikke selv kan administrere sin egen død… det mennesket har denne retten.
Vil aldri finne på å stemme FRP, og håper derfor andre er like modige å sette denne menneskeretten på dagsordenen.
Det må være tilrettelagte klinikker, villige leger og en helt klar diagnose på uhelbredelig sykdom før noen får innvilget sitt ønske om hjelp til å avslutte livet.
Det er tragisk at norske syke mennesker skal bruke sin siste tid med å planlegge sin død ved f.eks Dignitas klinikken i Sveits. De etiske dilemmaene og sideeffektene er ikke den døendes problem. At de skal holdes i live for en hver pris og mot sitt ønske er en grusomt og egoistisk praksis.
du sier det egentlig selv. Den som lever et uholdbart liv, i et stummende mørke, full av fortvilelse, frykt og smerte. Slike mennesker skal altså ta valget om aktiv dødshjelp!? Ethvert menneske kan ønske seg død om presset er stort nok, det betyr ikke at det er det riktige valget eller at man er tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Det er sikkert mange enkeltsjebner som lider tungt, men det er også veldig mange som vil få en unødvendig byrde og et unødvendig valg i en vanskelig livssituasjon. Du introduserer hjelp for noen og en byrde for andre og en mengde med etiske dilemma.
Hvem har rett til å sette seg over liv og død spør du. Svaret er ganske åpenbart: individet selv.
Friheten for individet innebærer også muligheten til å bestemme sin egen død. En pasient med en uhelbredelig og svært smertefull sykdom som ulike typer kreft, bør få lov til å ta sitt eget liv hvis det ikke er noe liv å leve.
Hva er de etiske problemene med dette?
Hva en person gjør selv er hans egen sak. Hva norges lover skal tillate og bistå med er noe helt annet og er alles sak. Det er bare å tenke over saken selv så ser du sikkert en hel del etiske problemstillinger med dette…
bla.:
1: Et valg om assistert død er irreversibelt
2: Hva er for smertefullt til å leve med? Fysiske smerter? eller psykiske smerter også?
3: Individer som allerede er svake vil kjenne et unødvendig press om å godta assistert selvdrap for å ikke være til byrde eller at man føler omgivelsene forventer det.
4: Hva en person mener og vil i sitt svarteste øyeblikk er ikke alltid preget av dyp overbevisning…mange bevis på folk som er glade for at de ikke gjorde ting de tenkte på i slike situasjoner.
5: Grensene og definisjonene på når aktiv dødshjelp skal utføres vil bli tøyd. Vi introduserer mange nye dilemma.
Samtidig så forstår jeg en persons fortvilelse som opplever smerten så sterk at det ikke ønsker leve. Det er lett å føle sympati med disse. Tross livets mørkeste fasetter kan vi ikke lage en lov der samfunnet skal hjelpe mennesker med å ta sitt eget liv. Det er ikke samfunnet rolle å gi folk en verdig død men et mest mulig verdig liv.