Rettferdiggjørelsen skjer gjennom tro, uten gjerninger, for at ingen skal ha noe å rose seg over . Helliggjørelsen skjer også gjennom tro, uten gjerninger, også for at ingen skal ha noe å rose seg over – en frukt av troen altså. Uten helliggjørelse skal ingen se Gud sier Bibelen (hebr 12:14), så helliggjørelse er sentralt i Bibelen. Helliggjørelse er en naturlig prosess for den som lever av tro og nært Gud. Helliggjørelse er ikke å bli perfekt i oss selv, men at Kristus vinner skikkelse i oss slik at åndens frukter får mer og mer plass i oss. Paulus sier at vi ved Ånden skal døde kjødets gjerninger – ikke i egen kraft eller gjerninger. Så hva når vi ikke ser åndens frukter i våre liv men derimot kjødets gjerninger? Er årsaken at vi ikke har gjort nok gode gjerninger? Eller ligger årsaken andre steder?
Å vandre i Ånden er å vandre i tro, dvs. at man har tillitt til at Gud virker i oss til å både ville og å gjøre. Så hjelper det da å skjerpe seg for å bli det Gud vil en skal være? Hjelper det å forsøke å endre sitt ustyrlige temperament? Hjelper det å forsøke å være mer kjærlighetsfull og mild? Hjelper det å disiplinere seg for å unngå begjæret? Hjelper det å forsøke å være mer tålmodig? For å si det forsiktig; det hjelper IKKE. Årsaken til at man ser kjødets gjerninger i sitt liv er at man ikke vandrer i ånden men i kjødet…dvs. at man ikke lever av tro men av egne gjerninger og eget strev, man forsøker å fikse det selv – og mislykkes. Det er altså ens hjerte som behøver en endring. Hjerteforholdet til Jesus er ikke det det burde være. Kristus har ikke helt vunnet skikkelse i oss på disse områder. Paulus sier i Gal 4:19: “Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere”. Om det er slik at vi ikke kan forandre vårt hjerte gjennom ytre gjerninger, hva skal isåfall forandre det? Og er det slik at det kun er Gud som forandrer våre hjerter og kun Gud som kan virke helliggjørelsen i oss så kan vel ikke det gjøre annet med oss enn sønderknuse våre hjerter over vår egen miserable tilstand og vår egen hjelpeløshet i å forandre det!? Det burde skape i oss et inderlig rop til Gud om å endre vårt hjerte! Et rop om å ransake oss og vise oss Kristus i våre liv slik at han kan vinne skikkelse i oss. Salme 139:23,24: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.”
Så når Gud har hørt vår bønn, virket helliggjørelse i oss og Kristus igjen lyser i våre hjerter; Har vi da oppnådd å bli mer perfekt i oss selv og mer i henhold til Guds standard? NEI! Vi har derimot innsett at vi IKKE kan vinne hellighet gjennom våre ytre forandringer men kun gjennom at Kristus ved troen får vinne skikkelse i oss, noe som ØKER avhengigheten av Gud. Dvs. at vi sitter igjen med mindre av oss selv og mer av Kristus Jesus! Vi innser mer og mer at livets kilde er i ham. Vi sitter igjen som mye friere og gladere mennesker enn da vi forsøkte å rette på livet selv. Bonden vet at årsaken til at eplene mangler på epletreet er mangel på jordsmonn og næring. Slik er det med oss også; når vi lever et liv nært Gud i tro og omvendelse og skjønner vår avhengighet av ham – da bærer treet frukt av seg selv.
Om vi ser all slags elendighet i oss selv og vår forventning er at Gud skal forandre dette i oss selv så blir vi skuffet. Gud forandrer ikke mennesket på den måten. Mennsket blir forandret når det ser at dets liv ER Kristus – fokusen på selvet og egoet forsvinner og Kristus vinner skikkelse. Helliggjørelse ender alltid opp med mer Kristus og ikke med mer av oss selv! Resultatet av Guds verk i oss er at vi graver oss mindre ned i vår egen elendighet og innser at vårt liv er i Kristus og at han er vår helliggjørelse! Gal 5:16 “: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.”. Så om konklusjonen er at det overhodet ikke går, så har man altså Bibelen i mot seg 
Evangeliet er genialt, det er håp for ALLE enten man er svak eller sterk som person…får bare Gud tak i en så stiller man mer enn likt