Jons spontane ytringer

Frp ønsker aktiv dødshjelp velkommen. Det er beklagelig at man ikke tydeligere ser de etiske problemstillingene med dette. Det virker som det er et kjennetegn ved dagens samfunn at kortsiktig sympati med ei gruppe fører til overgripende, langsiktig endring av etikk og lovverk uten særlig tanke på konsekvensene. Selvsagt fins det mange mennesker som har store smerter og vil dø, men å lage lover som legalt tillater dette fører til store etiske dilemma og sideeffekter. Hvem har rett til å sette seg over liv og død?

Jeg håper og tror det ikke blir flertall for dette i Norge!

Oppdatering:
Hva en person gjør selv er hans egen sak. Hva norges lover skal tillate og bistå med er noe helt annet og er alles sak. Det er bare å tenke over dette selv så ser de fleste sikkert en hel del etiske problemstillinger…bla.:
1: Et valg om assistert død er irreversibelt
2: Hva er for smertefullt til å leve med? Fysiske smerter? eller psykiske smerter også? Hvem definerer grensene? Individet?
3: Individer som allerede er svake vil kjenne et unødvendig press om å godta assistert selvdrap for å ikke være til byrde eller at man føler omgivelsene rett og slett forventer det.
4: Hva en person mener og ønsker i sitt svarteste øyeblikk er ikke alltid preget av dyp overbevisning…mange bevis på folk som er glade for at de ikke gjorde ting de tenkte på i slike situasjoner.
5: Grensene og definisjonene på når aktiv dødshjelp skal utføres vil bli tøyd. Vi introduserer mange nye dilemma.

Samtidig så forstår jeg en persons fortvilelse som opplever smerten så sterk at det ikke ønsker leve. Det er lett å føle sympati med disse. Tross livets mørkeste fasetter kan vi ikke lage en lov der samfunnet skal hjelpe mennesker med å ta sitt eget liv. Det er ikke samfunnet rolle å gi folk en verdig død men et mest mulig verdig liv.

VG forteller om dumping av uønskede barn i egne bokser. Spørsmålet de stiller er om vi burde ha slike bokser i Norge.

Siden vi i norge istedet hjerterått avliver uønskede barn på et ennå tidligere tidspunkt, så fremstår dette som et mye, mye bedre alternativ – tross alt. Det ser jo litt absurd ut, men om alternativet er døden tåler vi mange doser absurditet. Selvsagt kan man diskutere om ikke en samtale med foreldrene vil fungere aller best for å finne en løsning

Oppdatering:
Jeg har brukt ca. halve arbeidsdagen på å svare på kommentarer Dette forumet er dessverre ikke godt egnet til slikt da det ofte blir litt mange smale undertråder…men, men.
Generelt kan jeg oppsummere at for eller mot abort bygger på livssyn og etikk. Men jeg mener abortdebatten også har en objektiv side, noe relativismen ikke kan komme bort fra. Det er et objektivt faktum at en svanger kvinne bærer på et barn. Det er objektivt at dette barn vokser og utvikler til å bli et voksent menneske, helt til den dagen alderdommen og døden kommer. Å definere en grense for når menneskeverdet begynner er naturstridig og et makabert påskudd for å rettferdiggjøre sine handliger. Naturen har lagt ned i kvinnen morsinstinkter. Hele kvinnens kropp forbereder seg på at et menneske skal fødes. Dette er ikke og har aldri vært et potensielt menneske, det er et menneske i utvikling. Om fosteret får fortsette sin utvikling vil det til slutt fødes, men fremdeles ute av stand til å klare seg selv.

Ingen av oss begynner vårt liv som noe annet enn den vi er…vi er selvstendige individer. Vi startet ikke livet som en del av mors kropp. Mors kropp er en “beholder” for å vokse på samme måte som familien er en “beholder” for å vokse inn i voksenlivet. At de aller svakeste i vårt samfunn ikke har rettsvern er utrolig og skremmende. Min sympati ligger ikke hos de voksne “ansvarlige” indivdene men hos dem som ingen hører.

Hilsen en 90 kilos celleklump med godkjent menneskeverd

Interessert i litt intensiv, kortfattet Darwinkritikk?
Denne ordboka er definitivt verdt å lese om du føler argumentene ikke sitter helt!

Det aller beste er å rett og slett spandere på 190 kroner og få bladet Origo i posten 5 ganger i året. En knakende god investering!. Ordlista jeg linker til har nettopp stått på trykk der, iutdypet form.

Som vanlig er følelser de homofiles sterkeste argument i ekteskapsdebatten. Å manipulere på denne måten og gjennom det unngå debatt er tåpelig og ynkelig. De sier egentlig at de ikke ønsker noen som helst motsigelse eller kritikk – i såfall blir de såret og truer med alle de stakkars barna som også blir det. Derfor er alle kritikere mørkemenn, fæle mennesker uten hjerte og toleranse (men de glemmer at det er DE selv som har satt barna i denne situasjonen). Alle SKAL akseptere at de homofile har rettigheter på lik linje med hetrofile. Man går så langt at man begynner å likestille kritikk av homofili med rasisme.

Vi har mye et relativt tannløst KRF å takke for når det gjelder både partnerskapsloven og denne nye galskapen (man skal dog selvsagt ikke overdrive KRFs makt ). KRF har i mange saker ikke hatt særlig evne til å stå rakrygget og kompromissløst for saker som man vet vil få betydning. Det er selvsagt bra at de kjemper for familien og de kristne verdiene, men KRF må lære seg å rope høyere og tydligere FØR ting blir bestemt. KRF må innse at verdier er en strid som må vinnes gjennom aktiv verdikamp og ikke gjennom å se det an. De må lære seg å stå for det de tror på uten å kompromisse for tynne følelsesargumenter. Det er synd å si det, men dette sammfunnet er i oppløsning. Dette er et rød-grønt sosialismeprosjekt – et prosjekt alle som gav sin stemme til de rød-grønne får svare for.

Jeg kommer selvsagt aldri til å anerkjenne homofile ekteskap på noe som helst måte, ei heller omtale det som ekteskap. Loven kanskje gjør det, men i dette tilfellet respekterer jeg overhodet ikke loven. KRF er nok dessverre mye uenig med seg selv, siden man skal favne alle i den kristne leiren. KRFs verdier bygger på bibelske verdier, og KRF kan ikke leve med et annet standpunkt i denne saken enn å kjempe imot…iallefall om man skal beholde KR bokstavene. Men faren er som når det gjelder abort; motstanden nedfelles i statuttene, men man kjemper ikke for det.

Jeg håper folk nå snart kan legge følelsene og sympatien med de “svake” til side, se bak barna som de homofile skyver foran seg og faktisk oppdage argumentene som taler mot homofile ekteskap. Disse argumentene er såpass alvorlige at det burde føre til refleksjon til alle og enhvermann. Refleksjon er nettopp det de homofile ikke vil ha noe av, i likhet med de rød-grønne relativistene. Refleksjon er underordnet ideologiske mål.

Det er mye snakk om en mulig Pandemi idag. Det snakkes om et worst case scenario der 13.000 nordmenn kan dø. Et enormt høyt tall.

Når det er sagt så har vi lenge hatt en pandemi i Norge. En pandemi som årlig tar livet av 15.000 mennesker. Vi som lever utefor mors liv er selvsagt uhyre bekymret for egne liv når en pandemi sprer død. En trussel på 13.000 døde på et år er mer enn nok til å skape hysteri blant oss. Synd på oss, men man kan jo bare tenke seg følelsen om våre ufødte barn hadde visst at det herjer en pandemi blant dem, som årlig og vilkårlig plukker ut 15.000 totalt uskyldige ofre og avvliver dem på dyrisk og bestialsk vis.

Vi utenfor mors liv har iblant merkelige oppfatninger om hva som er tragisk eller ikke, hva som er rett og hva som er galt. Vi lever i vår egen lille verden – vi også.

Oppdatering: 38.000 aborter utført i Sverige 2008 i følge ny rapport. 38.000 små barn som aldri fikk se lyset. 1266 skoleklasser forsvunnet. Makabert er et ikke-dekkende ord. Dette er ikke noe annet enn uhyrlige, umenneskelige DRAP. Det kan bare skje i et samfunn med en brutal, hensynsløs ideologi som totalt har mistet kontakten med etikk og verdier, fornuft og tanke.

Nina Karin Monsen fortjener, om noen, ytringsfrihetsprisen. En person som våger å stå for sannheten og utfordre det politisk korrekte må nok regne med indignerte demonstrasjoner og fy-ord. Monsen har helt rett i det hun sier om homofili (uten at jeg har lest alt hun har sagt). De homofile på sin side, er livende redd for sine “homofile rettigheter” og vil kneble enhver kritikk av sitt levesett. Ingen skal skyte ei hellig ku, det får Monsen merke. Jeg håper denne debatten holdes levende en stund slik at indoktrineringen av det norske folk kan brytes gjennom litt nyanser på en ellers unyansert sak. Dette er en typisk sak der virkeligheten skal tilpasses for å passe saken – noe som også kalles selvbedrag. Les ellers en bra kommentar på denne debatten

Stå på Monsen!

Oppdatering 1: Etter å ha sett debatten på NRK i kveld er det fort å se at den homofile fløyen ikke klarer annet enn å bruke følelser som hovedargument. Om folks følelser skulle være det som drev debatten og ikke etikk, så hadde ikke mye vært nedfelt i loven. I dag virker det som at følelser skal kunne stå over enhver etisk debatt og fientliggjøre ethvert argument kritikerne kommer med. Man svarer ikke på kritikken, man forteller kun hvor såra man er og hvor bra f.eks barna opplever dette (nøytrale og upåvirket som de er). Jeg har tilgode å høre homofile reflektere over problemstillingen uten å blande inn enkelttilfeller og følelser.

Oppdatering 2: Spørsmålet er ikke om noen har det bra eller dårlig i slike familier. Spørsmålet er hva som er rett og galt og hvordan naturen har innrettet det. Ved å gi homofile rettigheter til egne barn går man på kompromiss med en av naturens grunnleggende prinsipper og setter de voksnes behov over barnas. Voksne som paradoksalt nok vil ha egne barn mens deres ‘legning’ forhindrer dem det….pussig egentlig.

Oppdatering 3: refr paradoks: Om homofili er en like naturlig og fin ting som noe annet (som man ynder å fremstille det) så er det paradoksalt at naturen ‘fremskaffer’ en ‘legning’ der man ønsker barn men er ute av stand til å få det med sin partner. Det er helt feil at lovverk som er lagd for å beskytte barn og foreldre (ekteskapet) skal gjelde alle som ‘føler’ de krenkes / stenges ute av å ikke kunne gifte seg. Hele homofilidebatten henger ikke på greip og homofiles legale rett til å få barn er et overgrep både mot barn og naturen selv. Barn må fremdeles ha en far og en mor og det kan aldri homofile par gi dem. Å lage en lov som gjør det unaturlige naturlig er og blir feil. Det er sikkert mange barn som ikke tar skade sånn sett, men barn kan formes og vil adoptere enhver ideologi bare påvirkninga er sterk nok – det betyr ikke at det er riktig etisk.

Norske advokater anmelder Israel. Anmeldelsen omhandler krigsforbrytelser og grove overtredelser av internasjonal humanitær rett.

I bakvendtland der kan alt gå an; der er det helt naturlig at det svarte er hvitt og det høye er lavt. Skurk er helt og helten er skurk.

Disse advokatene er gode eksempler på hvor langt propagandakrigen mot Israel har gått. Når man har indoktrinert seg selv lenge og vel tror man til og med på falske anklager.

Norge er en stat som preges av alt for mye venstrevridd media, media som ikke evner å presentere nyheter uten å selektivt farge dem med ideologi.

AP vil fjerne kontantstøtten sier Dagbladet i dag. Vil gleder oss over at AP i det minste vil la oss velge mellom 1 alternativ. Sosialistisk valgfrihet kan altså oppsummeres slik: “Vi gir deg ett alternativ! Hva velger du?”. Du verden så genialt og enkelt for oss når vi kun har dette ene alternativ! Vi slipper til og med å tenke selv; det er bare å tillitsfullt lene seg bak i de omsorgsfulle, sosialistiske armer og stole helt og fullt på at våre barns oppdragelse er de beste hender.

De sier også at kontantstøtten er kvinne- og barnefientlig….nå er vel kanskje ikke det noen overraskende uttalelse siden det aller, aller meste er kvinnefiendtlig i kvinnesakens øyne.

Aftenposten rapporterer fra Barne-TV og jeg må si det virkelig kjennes godt at vi øser statlige penger over disse fredselskende duene i Midt-Østen. Med våre penger kan bla. Hamas enkelt føre sin kamp mot jødene til de er kastet i havet. Med våre penger kan de enkelt lære opp sine barn i jødehat, terrrorisme og antisemmittisme.

Hvor naiv går det an å bli. Å tro at terrorismen som bedrives av muslimer i Midt-Østen er pur hellig frihetskamp på linje med Max Manus i norge er en like feil vurdering som av de som valgte å kjempe på feil side under krigen. Å tro at sannheten i denne konflikten ligger i fattigdom og livsvilkår er en typisk vestlig misforståelse. Det er en tankegang som baserer seg på at all sann religion har vestens eget sekulære og liberale som overliggende idelologi.

Å innse sannheten om denne konflikten virker å være for vanskelig for de som ser gjennom sine vestlige, sekulærhumanistiske briller – dessverre.

På en måte er det bra at Al-Jazeera sende barne-tv til den ganske verden slik at det norske folk i ny og ne blir usikker på om man har valgt riktig ståsted i denne konflikten – inntil venstresida i Norge kommer på banen og forsikrer folk om at det har de.

Det er ikke politisk korrekt å engang hevde at vår tids religion, Darwinismen, er feil. I følge sine trosetterfølgere tåles ikke noen form for kritikk mot den aksepterte lære. Å legge ut kritikk av Darwin på ei offentlig nettside som denne mannen i sin villfarelse gjorde, er derfor en helligbrøde av dimensjoner – noe som fører til et gisp av vantro. Ingen, nei ingen skal komme her og si at Darwinismen ikke er vitenskap og sannhet.

Vel, de fleste vet overhodet ikke hva Darwin sier og ser heller ikke den massive galaksen av problemer Darwinismen må forklare. Det tar nok litt tid, men før eller siden vil religionen Darwinismen falle – gjennom tilfeldige, stegvise forbedringer av forståelsen. Her er en link til litt darwinkritikk for den som tror at Darwin er uimotsagt og aldri har sett snurten av kritisk argumentasjon.

vil avvikle alle privatskoler på sikt. Jeg mener de formulerte seg feil. Riktig formulering er: “SV bør avvikles på sikt”.

SV følger sitt kommunistiske manifest og sier nei til mangfold og meningsmangfold og nei til valgfrihet. SV ønsker som vanlig at staten skal være et totalitært ideologisk maktorgan som skaper en homogen masse av likesinnede.

Sitat: “- SV mener at flere privatskoler vil øke de sosiale forskjellene i samfunnet og svekke den offentlige skolen.” At noen har råd til å velge et annet alternativ enn det staten tilbyr må jo være deres egen sak og frivillig bruk av egne penger. Å frata folk alternativet for å tvinge oss inn i det SV mener er best for oss hører hjemme i kommuniststater og ikke i Norge. Jeg vil heller ha sosiale forskjeller enn å miste valgfriheten – i den grad det skulle være noen motsetninger i det.

Hva er det som gjør at SV tror at så lenge alt kommer inn under statens (vår mor og fars) vinger så blir alt bra? Tror de virkelig på sin egen frykt for markedets ondskap? Valgfrihet er jo marked, så man kan jo skjønne frykten for valget. Jeg har ingen tillitt til at staten skal velge riktig for meg; hvorfor skulle jeg ha det? Jeg kan jo velge selv – selv om det er å uttrykke markedsmakt. Det er selvsagt mye enklere å skape “sosialistisk rettferdighet” om ingen kan velge – det skjønner til og med jeg. SVs syn på staten er et skremmende kaldgufs fra øst og hører ikke hjemme i et land som ønsker frihet for folk.

Jeg foreslår vi fradeler litt av Norge og lar de skinndemokratiske SV’erne få bygge sitt eget totalitære samfunn av likesinnede. Det måtte isåfall bli noen områder nære det gamle Sovjet.

Rundt omkring i Trondheim henger kommunistisk propaganda her og der. Jeg sjekka opp en av dem på nett (Tjen-folket) i dag og det er sjokkerende lesning. Her er et lite utsnitt av det de tror på:

Men hvordan erobre statsmakta? Det kommunistiske synet er at væpna revolusjon er den eneste farbare vegen. Leda av det kommunistiske partiet må arbeiderklassen skaffe våpen og bygge sin egen hær. Statsmakta til arbeiderklassen – proletariatets diktatur – kan ikke bli oppretta eller vare ved uten ei slik voldsmakt i ryggen. Vi forbereder ikke oss sjøl og arbeiderklassen på væpna revolusjon fordi vi er voldsromantikere. Ingen ting ville vært bedre enn om sosialismen kunne bli innført på fredelig vis. Vi ønsker ikke at hundrevis eller tusenvis av arbeidere og revolusjonære skal dø eller bli lemlesta.

For at menneskeheten skal bli fri, må kapitalismen avskaffes fullstendig. Systemets kan ikke endres innenfor rammene av de lovene som dagens herskere har laget. Kapitalismen kan bare avskaffes gjennom en væpna revolusjon der borgerskapets herredømme styrtes og arbeiderklassen tar makta.

Derfor er idene om fredelig overgang til sosialismen illusjoner – fromme ønske som ikke er i samsvar med virkeligheten. Arbeiderklassen kan bare vinne sosialismen gjennom væpna kamp.

Familien er grunnleggende i systemet som opprettholder maktforholdet og arbeidsdelinga mellom kjønna, og den skaper ideologiske og psykologiske strukturer som styrker disse. Familieinstitusjonen som en økonomisk enhet, kan ikke oppløses uten at lønnsarbeidet og privateiendommen oppheves.

Den borgerlige familien opprettholder de kapitalistiske makt- og utbyttingsforholdene. Lesbisk og homofil kjærlighet bryter med disse forholdene. Dette er en viktig grunn til undertrykkinga av homofile og lesbiske. Den homofile frigjøringskampen har felles interesser med kampen for kvinnefrigjøring.

Selvbestemt abort var den viktigste seieren for kvinnene etter stemmeretten. Sjølbestemt abort er en grunnleggende forutsetning for kvinners råderett over eigen kropp og eige liv. Abortmotstanderne prøver stadig å uthule denne retten, og bruker nye teknologiske og medisinske landevinninger som brekkstang, i tillegg til moralsk agitasjon for å påføre abortsøkende kvinner skyld og skam. Kampen for råderett over eigen kropp og eige liv handler også om rett til seksualundervisning og trygge prevensjonsmidler, og rett til å velge mellom medisinsk og kirurgisk abort.

Et bedre navn på tjen-folket burde vært drep-folket. De forbereder seg på en blodig væpna revolusjon for å innføre sitt ‘overlegne’ ideologiske system. De ønsker å avskaffe familien og redusere den til en kjønnsløs og kraftløs institusjon. De er for homofil og lebisk frigjøring og bruker barna og ekteskapet som et våpen i kampen for å oppnå dette. De fremmer radikal feminisme og et samfunn der staten og samfunnet er det eneste sterke og virkelige felleskapet – ikke familien. De støtter abort som en fundamental rettighet for å oppnå kvinnens råderett over sin egen kropp. Sosialismen er med andre ord ALT hva kristendommen ikke er. Om man leser Socialism from below så er det jo interessant å se at sosialismen ønsker å være et Kristussubstitutt og skape rettferdighet og et fredsrike på jord gjennom å innføre de sosialistiske ideene.

Siden vi i norge har et sosialistisk styre (sosialdemokratisk) så er det heller ikke vanskelig å se i hvor stor grad norge er påvirket av dette tankegodset. I mitt hode er det helt umulig å forstå hvordan kristne kan stemme sosialistisk overhodet. Det strider så fundamentalt mot alt hva vi står for at det burde være utenkelig å slippe en sosialistisk stemme i urnene.

K.R.F burde i mye større grad vært en krass kritiker av det som skjer i samfunnet i dag. Dessverre har de mista tennene og sliter med å finne balansegangen mellom de liberale og de bibeltro medlemmene i partiet. K.R.F må slutte med å favne alle og heller begynne å stå for kristen etikk uten å la seg skremme til taushet av de sekulær-humanistiske radikalerne i politikken.

Dagbladet og alle aviser i Norge rapporterte idag om Hijab-brenningen. Jeg begriper ikke at disse selvopptatte, egosentriske feministene tørr brenne noe som helst. Det som for noen er tvang er for andre frihet – det fatter ikke feministene i sin selvdefinerte toleranse.

Det hijaben symboliserer blekner som farger i klor sammenlignet med hva disse feministekstremistene står for. For å si det slik; om noe som helst skulle brennes i dag så burde statuttene til mange av de kvinneorganisasjonene som elsker denne dagen blitt det, i alles påsyn. Frihet definert av denne gjengen sirkler totalt rundt seg selv og sitt eget kjønn.

Kvinnesaksorganisasjonene har mistet 90% av sine medlemmer siden 70 tallet. Måtte den siste 10 prosenten bli satt i frihet.

Å brenne en Hijab bidrar ikke noe konstruktivt til debatten annet enn å markere at kvinnene i vesten er på samme lave nivå som de som brenner Israelske og Amerikanske flagg i Midt-Østen.

Når LO går ut mot noe, er det rimelig å anta at sannheten er det motsatte. Flåten går ut mot Frp i snikislamiseringsaken og skjønner selvsagt ikke hva Frp snakker om. Han har da vel ikke sett noe snikislamisering!….Hmmmm…er det ikke det som er snikerens natur? At ikke alle merker det mener jeg

Kirken uttalte seg nylig om oljen…det skulle de ikke gjort. Kritikken haglet og de politiske forståsegpåerne kalte det svæært uklokt. Olav Versto sa blant annet: “- Dette er misbruk av kirkens autoritet. Det er uklokt og nok et sørgelig eksempel på at folk bruker sine kirkelige embeter til å fronte en politisk sak, sier han”

Ja, fy skamme seg. Det er jo KUN staten som skal bruke kirken til å fronte politiske budskap til folket! At kirken tar av seg sitt statlige munnbind og sier noe på eget initiativ er toppen av ulydig frekkhet. Nei kirke; gjør som forventet – hopp når staten sier hopp, og sitt når de sier sitt – akkurat som under katuokeino-opprøret.